Vintersolverv er astronomisk det øyeblikket nordpolen er mest tiltet vekk fra sola. I 2026 inntreffer det 21. desember klokka 16.49 norsk tid. Da har vi årets korteste dag i hele Norge — og fra dagen etter blir det gradvis lysere igjen.
Lyset snur
Det er noe nesten følelsesmessig med vintersolverv. Etter måneder med stadig tilbaketrekkende dagslys — særlig hardt i Nord-Norge — kommer plutselig en dag der det snur. Den 22. desember er sola tilbake i 1 sekund mer dagslys (i Oslo). Innen nyttårsaften har vi 4 minutter mer. Innen 21. januar: én time.
Det er den kanskje mest grunnleggende astronomiske begivenheten i menneskets bevissthet. Hver kultur i nordlige strøk har feiret den — fra fenikerne til vikingene, fra inkaene til kineserne. Den dagen lyset snur.
Daglengde 21. desember 2026 i norske byer
Hvor mye dagslys er det egentlig?
- Kristiansand (58° N): 6 timer 17 minutter
- Stavanger: 5 timer 58 minutter
- Bergen: 5 timer 41 minutter
- Oslo: 5 timer 53 minutter
- Trondheim: 4 timer 32 minutter
- Bodø: 1 time 27 minutter
- Tromsø: Polarnatt (0 timer)
- Hammerfest: Polarnatt
- Longyearbyen: Polarnatt
Du kan se eksakte tider for din by på forsiden eller på siden for din by.
Solhøyde ved middag
Sola når sin laveste posisjon for året på vintersolverv. Selv ved middag står den så lavt at vitamin D-produksjonen er stengt:
- Kristiansand: 8,5°
- Oslo: 6,5°
- Bergen: 5,5°
- Trondheim: 3,1°
- Bodø: 0,3° (akkurat på horisonten)
- Tromsø: -3,3° (sola står ikke opp)
- Longyearbyen: -11,8° (sola langt under horisonten)
Når solhøyden er negativ ved "middag" — det vil si at sola peaker under horisonten — er du i offisiell polarnatt. Mørketid-oversikten viser hvilke byer dette gjelder og hvor lenge det varer.
Jul og solverv
De norske jul-tradisjonene er tett knyttet til vintersolverv. Det er ingen tilfeldighet at julaften er 24. desember — det er tre dager etter solverv, og i vikingenes førkristne kalender var jól (jul) en feiring som strakk seg over de mørkeste dagene før lyset snudde.
Da kristendommen kom til Norge, ble den hedensje jule-feiringen kanalisert inn i Jesu fødselsfest, som "tilfeldigvis" også ble lagt til samme tid. Mange av dagens jul-tradisjoner kommer direkte fra solverv-feiring:
- Levende lys: Symboliserer at lyset kommer tilbake
- Eviggrønne planter (gran, eik, kristtorn): Symboliserer livskraft midtvinters
- Stort måltid: Slaktet de eldre dyrene før vinterforet ble for lite
- Bonker og samlinger: Sosial varme i mørkeste tid
Andre solverv-tradisjoner
Romerne hadde Saturnalia rundt 17.-23. desember — en folkefest med gaver og rolleforvirring (slaver kunne befale herrer for én dag).
Iranerne feirer fortsatt Yalda — den lengste natten — med poesi, frukt og familiesamling.
Inka-folket feiret Inti Raymi — sol-festivalen — på sin sommersolverv (juni på sørlige halvkule), men hadde også markeringer ved den svake desember-solverv.
Stonehenge er like meget rettet mot vintersolverv som mot sommer — noen forskere mener det faktisk var den primære feiringen.
"Lys i mørketid" — den moderne tradisjonen
I Norge har vi i de siste 20-30 årene utviklet en kultur for "kos" og "lyssetting" som en respons på den mørke vinteren. Det er en moderne form for solverv-tradisjon:
- Levende lys i vinduet
- Stearinlys på bordet
- Lampene tent fra ettermiddagen
- Julegateopplysing i ukevis før jul
Det er — etter forskere som har studert det — en velrettet psykologisk respons på det biologiske lysmangelen. Vi gir oss selv lys.
Etter solverv
Selv om det blir lysere fra 22. desember, merkes endringen først etter et par uker. Innen 6. januar har Oslo cirka 6 timer dagslys (en kvart time mer enn på solverv). Innen 21. januar — en måned etter — har vi 7 timer.
Den raskeste lys-økningen kommer i mars-april, ikke i januar. Men psykologisk er januar den vanskeligste måneden for de fleste — selv om det er teknisk lysere enn desember, er det fortsatt mørkt nok til å føle seg "i mørketiden".
Vintersolverv som vendepunkt
Vi har en tendens til å se vintersolverv som "den korteste dagen". Det er en vinkel. En annen er: det er den dagen lyset snur. Hver dag etterpå er litt lysere enn den før — i tre måneder uten unntak.
Det er en av få astronomiske begivenheter du kan merke i hverdagen — bare ved å observere når sola står opp og når den går ned. Sjekk dagens soltider på forsiden, eller last ned vintersolverv-ICS-fila for 2026 til kalenderen din.
Les også: Sommersolverv 2026 og Polarnatten og søvn.